theBENKoflove.

Det var en gang en jente som het Caroline og en annen jente som het Mari. Caroline og Mari møtte hverandre på musikklinja på VGS. De visste om hverandre, men det var ikke før i 3.klasse at de virkelig fant tonen. De gikk fra å ikke ha noe med hverandre å gjøre til å bli helt avhengige av hverandre. Latteren satt løst og klær, sko og andre viktige saker ble pratet mye om.

Men mer enn noe annet likte de å gå på kafé. Men ikke hvilkensomhelst kafé. Nei, den kaféen de likte å gå på var Benk. Fantastiske, nydelige, deilige Benk som ingen andre kaféer kan måle seg med. Det var sjeldent de hadde penger, så de skrapte sammen det lille de hadde og kjøpte seg det de hadde råd til. Før de visste ordet av det, var de mer på Benk enn de var på skolen, og de var de begge to fornøyd med. Det handler jo tross alt om prioriteringer.

Men noe trist skjedde i høst. Mari reiste bort, og Caroline satt igjen alene. Hun hadde selvfølgelig andre gode venninner og hun forsatte å gå på Benk. Men det var liksom ikke helt det samme. De lengtet begge tilbake til den tiden da hver dag var et spørsmål om "når på dagenskal vi stikke ned til Benk?" istedet for "Lurer på når vi går på Benk neste gang?". Og da kan du kanskje forestille deg gleden disse to pikene opplevde når Mari kom hjem på besøk - og de atter en gang kunne lete etter penger i bukselommene, ta bilen fatt, bestille en dobbel mocha avec og le og jabbe slik som de hadde gjort utallige ganger før. Jeg kan si deg: gleden var stor!

Ikke at jeg stalker dem eller noe, men jeg har hørt at de planlegger et nytt besøk imorgen. Det gjelder å utnytte tiden og nyte livet - og det er de flinke til!