Plommekompott.

Atter en dag på sofaen. Jeg har alt for mye i hodet, og alt for lyst til å være alle andre steder enn å ligge her. Men hver gang jeg tror det går bedre, og reiser meg for å gjøre noe, blir jeg så dårlig igjen. Så jeg må bare ligge her.
Jeg har haugevis av plommer i frysen fra i fjor sommer når min fars plommetre ble overøst av frukt (i år kom det kun 4 plommer, haha), og i dag kjente jeg at det var en plommedag. Så jeg lagde litt plommekompott i dag når jeg sto opp, og jeg har trøsta meg og varma meg på det hele dagen. Det fine med slike fruktkompott, er at du kan bruke det til så mye! Idag spiste jeg det til frokost med litt melk og havregryn over, men det kan også serveres som en varm kveldsmat, eller som dessert dersom du pisker litt kesam og fløte sammen, ha plommekompott over og litt knust kjeks (som vist i dette innlegget.).
Uansett så er det varmende og styrkende på en litt sliten og en litt syk kropp - syns nå jeg.

Forresten: i går var innlegget mitt om Fylte Poteter på VGnett. Det var skikkelig stas! Så takk til alle dere som har tittet innom - og velkommen til nye følgere:)

LimeTe For Sår Hals.

Har dere merket hvordan luften har blitt råere og kaldere i det siste? Jeg kjenner at høsten er rett rundt svingen. Både på lukten ute, men også på forkjølelsen som tok med litt ved overaskelse. Er det ikke typisk at former går litt nedover akkurat når vi trenger at den er på topp? Jeg kjente allerede i går morges at jeg ikke var i form, men ville liksom ikke gi etter for det. I natt gikk det ikke bedre,og i dag morges kjente jeg at jeg måtte la kroppen få bestemme tempo. Så dagen har blitt inntatt på sofaen, sammen med stabler på stabler av magasiner, rolig musikk, havre&frø-kjeks som jeg bakte sist uke og 7 kopper lime-te - så langt. Håper det gjør susen!

Ønsker deg en god, frisk uke - og prøv denne teen dersom du kjenner at høsten også begynner å innhetne deg.

Fylte Poteter.

Første, og eneste, gang jeg har smakt fylte poteter, var da vi var på besøk hos våre gode venner Alli&Natazha for over to år siden. Jeg husker det så godt, fordi det var første gangen vi spiste hos dem - og måltidet var helt fantastisk. Natazha hadde laget grillspyd med tyttebær-marinade, en deilig salat og denne saken som jeg aldri hadde prøvd før - fylte poteter. Og det var helt fantastisk godt! Etter det maste jeg om oppskriften hver gang jeg traff henne, fordi jeg ikke klarte å glemme disse deilige potetene, men jeg gøemte alltid å få den med meg. Så i utdrikningslaget mitt for litt over et år siden, fikk jeg en nydelig boks av Natazha, hvor oppskriften var skrevet nydelig på et vakkert ark - og jeg syns det var så koselig at hun husket at jeg ønsket meg den oppskriften! 

Da jeg i for noen dager siden ryddet litt rundt i leiligheten, kom jeg til å åpne denne boksen som sto til pynt, og leste igjen oppskriften. Det fristet sånn at jeg lagde det like greit til middag. 2 år etter smakte det like godt! Og som Joakim sa: den poteten har så mye smak at en trenger ikke saus eller noe slikt ved siden. En skikkelig deilig og sunn middag ble det.

Tusen takk, Natazha, for at du delte oppskriften med meg:) Besøk Natazhas koselige blogg her!

Risotto&Laks.

Jeg er så heldig at jeg har verdens beste kjæreste. Jeg vet, de fleste sier det, men min mann er virkelig den beste! Han er helt fantastisk mot meg - hver morgen gir han meg et kyss før han går på jobb, og har gjerne laget kaffi klar til jeg står opp, han oppmuntrer meg hver dag, og hjelper til med det som skulle trenges. Jeg er virkelig heldig. Men det er ikke bare mot meg han er utrolig god, han er det mot alle. Han er en slik som alltid tenker på andre sine behov, hva han kan hjelpe til med, hvordan han kan gjøre hverdagen bedre for andre, og hvordan han kan være generøs. Jeg kan ærlig si at jeg er ikke like godhjertet - men jeg lærer av han hele tiden. Han er forbildet mitt.

Derfor syns jeg det er fint å gjøre noe fint for ham, når han kommer hjem etter sin endte arbeidsdag. Jeg liker å lage middag til ham, fordi han setter så utrolig stor pris på det, og fordi jeg syns han fortjener det.

Igår lagde jeg denne middagen - sopprisotto med sprøstekt laks. Og jeg skal love deg at det slo ann! 

Jeg sa alltid at jeg aldri skulle bli en sånn kone som bare sto på kjøkkenet og gjorde det som mannen ville at hun skulle gjøre - men når Joakim alltid er så god mot meg, får jeg lyst å være god mot ham. Det er vel det kjærligheten gjør med folk.

FerskenFrokost.

Jeg elsker å våkne til lyden av regn. Bare ligge 5 minutter ekstra for å lytte til at det laver ned utenfor vinduet mitt, mens jeg ligger under den varme dyna mi. Kjenne at det er kaldere i rommet enn vanlig. Tenke på at høsten snart er her. Drømme om en varm og trøstende frokost. Jeg elsker det. 

Idag var en slik morgen. Jeg stod opp, og satte på ovnen før jeg gjorde meg klar, for jeg visste at jeg vill ha noe varmt til frokost. 

Jeg skar to ferskener i to, strødde litt kanel og brunt sukker over og stekte dem. En deilig morgenstund var det - med varme, smakfulle ferskener servert med yoghurt, en kopp kaffe, en liten lesestund - og vips var jeg klar for en ny, regnfull, dag med mange gode mulighet. 

Slik elsker jeg å starte dager som omkranses av regn.

Oppskrift på stekte ferskener:

Min Beste Lunsj.

Kjenner du følelsen av når du sitter på en forelesning, du er sulten, litt trett, litt ukonsentrer - og det eneste du klarer å tenke på er alt du har lyst til å spise når denne laaaaange forelesningen endelig er ferdig? Slik hadde jeg det i dag. Jeg merket av fokuset var sterkt fraværende, men sulten var veldig tilstede. På veien hjem fikk jeg så plutselig lyst på sopp. Kanskje er det fordi det begynner å nærme seg høst. Jeg vet ikke, men sopp ble det. Jeg sauterte sopp i salt og pepper, toastet en skive, skjærte opp tomater, stekte et egg og gav det et dryss med timian, lagde en enkel trøffelolje-dip og hadde alt dette på skiva. Og jeg må si: det er den beste lunsjen jeg noen gang har lagd. Helt nydelig. Selverklært nydelig. 

Servert sammen med lakris&kanel-te fra Pukka var dette en skikkelig opptur.

Trenger du å spice opp frokosten eller lunsjen litt? Prøv denne. Vet du ikke hva du skal lage når du får ettermiddagsbesøk, eller når du skal lage en litt større kveldsmat? Lag denne, og server den sammen med noen hjemmelagde pommes frites, som du igjen dypper i trøffelolje-dipen. Jeg lover deg at du kommer til å like det. Jeg har allerede lyst på en til...

Lukten av Mexico.

For mange år siden bodde familien min i Mexico. Selv om jeg bare var en liten jente da, kan jeg enda husken lukten av Mexico City - den spesielle blandingen av eksos, grillet kylling og tabasco-saus. Noen ganger får jeg noen veldige flashbacks. Når jeg lager mexikansk mat for eksempel. Da kjenner jeg at jeg lengter etter noe jeg egentlig ikke kan sette fingeren på. Fjerne minner og glemte smaker. Kaktussuppe, maistortilla, Jaquline og de andre fra barnehjemmet. 

Så lenge jeg kan huske har meksikansk mat vært helgemat, festmat og allslags annen mat i vårt hus. Det var det vi alle likte best. Jeg husker hvordan min far begynte på sine spanske regler mens de tilberedte maten, og hvordan sanger på spansk ljomet gjennom huset da han sang for full hals. Og så mye god mat det var å velge i! Mors sterke chili con carne og bønnestuing, fars beste guacemole, deilig taco med alt tilbehør du kan tenke deg, burritos, fajitas, quasadillas. Men en rett har altid vært min favoritt. Jeg ønsket meg denne rette på bursdagen min vært år, og hadde den som hovedrett i konfirmasjonen da tema var mexikansk buffet - Enchiladas. Av alle de gode smakene fra Mexico, er denne den beste.

Enchiladasen går aldri ut på mote når det kommer til min familie, og Joakim har (heldigvis!) blitt like glad i den som meg! På fredag fikk vi besøk, og jeg spurte Joakim om hva han hadde lyst til å spise. Han svarte meg med glimt i øyet: "Du har lovet meg enchiladas helt siden vi kom hjem fra ferie..." Jeg var ikke vanskelig å be. Enchiladas ble det, og jeg nøt hvert sekund som ble brukt på kjøkkenet. Putte de forskjellige ingrediensene sammen, smake med en te-skje, eksprimentere litt med krydderet, kikke bort på Joakim som laget guacemolen, smake litt på den også, åpne komfyren 

- og kjenne at lukten som møtte med kom helt fra Mexico. 

Oppskrift finner du under her, dersom du har lyst å prøve deg på familien Krogedal´s enchiladas:

Tomatsalat.

Jeg stopper rakst innom her for å dele en lunsj jeg hadde denne uka med dere. Når jeg har det travelt syns jeg det er viktig å ta gode pauser, for å sørge for at jeg ikke blir stresset, utkjørt eller kommer i ubalanse. Det er så lett å tenke at alle tingene vi gjør er det som betyr noe, og så mister vi perspektiv. Derfor tar jeg meg en god lunsjpause hver dag, for å holde hodet klart - og for å jobbe mer effektivt resten av dagen.
Denne tomatsalaten var en av mine lunsjer på hjemmekontoret denne uka. Midt i konsertbooking, sosialantropologi-lesing og eventplanlegging var denne en god pause.
Jeg ønsker deg en nydelig helg - med noen gode pauser innimellom.

Oppskrift finner du under her:

Love At First Brownie.

Jeg husker så godt mitt første møte med brownies. Den herlige sjokoladekaka som er litt sprø på toppen, men deilig og seig på innsiden. Det var sommeren da jeg var 9 år gammel. Jeg og min kjære farmor reiste for å besøke onkelen og tanten min på Sørlandet. Det var på denne togsturen at jeg - høyt og tydelig - spurte farmor: "Ka e egentlig sensuelle lepper, farmor?", og jeg ikke kunne forstår hvorfor hun litt flaut svarte meg at det kunne vi snakke om senere. Men det hadde ingenting med saken å gjøre. Tilbake til brownies: da vi var kommet oss til sørlandet, reiste vi for å besøke min onkels foreldre på hytta deres. De var så skjønne med sin bløte sørlandsdialekt og store smil. Vi nøt dagen med solskinn, spill og mye latter. Når det begynte å bli ettermiddag sa tanten min at hun skulle bake en sjokoladekake. "Digg", tenkte jeg. "Det frister", tenker du. Hun stod å bakte og bakte, og jeg følte at det tok en evighet. Men det var nok bare fordi jeg var så liten, og unormalt utålmodig. Det har ikke endret seg, forresten. Men da hun endelig fikk kaken inn i ovnen kom hun bort til meg. Så la jeg meg ned i fanget hennes og hun strøk meg over pannen. Så prata vi litt, og lo litt, og lagte noen grimaser. Og så fortalte hun meg hvorfor den kaken som stod i ovnen var så forskjellig fra andre sjokoladekaker. Jeg lukket øynene og gledet meg til kaken var klar. Når den kom ut av ovnen, og jeg var klar til å glefse i meg, sier hun at den må stå å hvile en stund før den kan spises. Tålmodigheten ble testet igjen. Men når jeg til slutt fikk lov til å spise den var den verdt hvert sekund med venting. Og jeg tenker på dette første møte med den annerledes sjokoladekaken hver gang jeg spiser brownies.

Glasuren fra disse muffinsene passer forresten perfekt til denne browniesen. Dobble oppskriften når du skal bruke den til denne kaken. 

Oppskrift på min brownies finner du under her:

Sophies Løksuppe.

Det er morsomt, syns jeg, at dess mer jeg har å gjøre, dess mer tenker jeg mat. Dess dårligere tid jeg har, dess mer får jeg lyst på noe skikkelig godt. Idag var en slik dag. Men jeg var fast bestemt for å ikke gi etter for presset - jeg skulle få unnagjort masse før jeg belønnet meg selv med en kort stund på kjøkkenet. Jeg startet dagen med forkost, noen forelesninger på skolen, en tur på kafé for å få unnagjort det verste som jeg grudde meg mest til (alt for mye gøy å finne på hjemme, vet du) og så kom jeg hjem. Jeg satt meg ved bordet foran macen min. Jeg begynte på oppgavene foran meg, men merket at blikket stadig ble dratt bort til kokeboka "Miss Dahl´s Voluptuous Delights"(Skrevet av modell Sophie Dahl, barnebarnet til Roald Dahl). Den er jo så fin og søt og inneholder så mye godt. Fokus! Tilbake til jobbing. Blikket vandret igjen. Full skjerpings, Caroline. Og jeg skjerpet meg - før jeg plutselig fant meg selv med boka mellom hendene, og selvkontrollen fraværende. Jeg så bilde av en deilig fransk løksuppe, og så megselv gå inn på kjøkkenet for å finne ingrediensene til den. Selvdisiplin er oppskrytt. Den skygger for kreativiteten.

Jeg gjorde litt om på oppskriften, og gjorde den til min egen. Tradisjonell fransk løksuppe spør jo egentlig etter brød på toppen, med ost over, men jeg valgte å heler ha landbrød med rosmarinolje ved siden. Og det er jeg glad for, for den ble helt fantastisk! Jeg anbefaler deg å prøve denne på en vindfull dag når regnet høljer ned. Da passer den perfekt! Fyldig, syrlig og varmende. Jeg er glad for at spontaniteten tok over - for det resulterte jo i et deilig måltid!

Oppskrift finner du her:

Bananbrød.

Jeg er egentlig ikke noe serlig frokostmennesker. Det vil si - jeg er ikke noe frokostmenneske rett etter jeg har våknet, og dersom vanlig brød er det eneste alternativet jeg har å velge i. Jeg klarer ikke skive til frokost. Uansett. Nå snakker jeg om hverdagslige, tidlige frokoster altså, ikke slike lange, late hlegefrokoster, for de er jo fantastiske. Rundstykker, knekkebrød, granola med yoghurt går dersom jeg får nok tid på meg - men det er en ting jeg ELSKER til frokost. Og det er bananbrød. Det er det absolutt beste jeg får til frokost. Fyldig, søtt, saftig, varmt bananbrød - med kun en smørklatt på: det er det beste jeg kan få servert i de tidlige timer. 

Jeg lærte å like bananbrød da jeg bodde i Sydney. Her var det vanlig å servere banana bread til morning tea´en. Jeg ble introdusert til herligheten av min gode venninne, Hannah, og vi spiste bananbrød nesten hver dag, på den lokale kaffebaren - sammen med en white chocolate mocha with raspberry. Ikke rartat jeg kom trillende tilbake til Norge et år senere.

Sist uke hadde jeg en banan igjen, som begynte å se litt trist ut. Jeg vurderte å kaste den ettersom den var for myk til at den er god å spise. Men så kom jeg plutselig på at jeg kunne bruke den til å lage bananbrød - til det hadde den perfekt konsistens. Så jeg bakte brødet, skar det i skiver, og frøs det. 

Så hver morgen den siste uken har jeg fått startet dagen med min ynnligsfrokost. Det er hverdagsluksus, det.

Oppskrift finner du under.

Hjemmelaget is.

For meg er det denne uken det braker løst. Jobben er i full sving, jeg starter på et nytt studium, og er midt i bryllupssynging sesongen. Jeg liker det. Jeg liker at ting skjer, og jeg liker å gjøre nye ting. Selv om jeg syns det er litt skummelt å ikke ha oversikten på hvordan halvåret forann ser ut, syns jeg at det er spennende med utfordringen - og jeg er klar for det livet måtte bringe! :)

De siste ukene har jeg blitt hektet på å lage hjemmelaget sorbet-is da jeg har hatt så mye bær og frukt å lage det av. De isene som er avbildet, er fersken og vannmelon (den gule) og rips og bringebær (den røde).  Og selv om været ikke vitner om sommer, gjør definitivt disse det!

Ønsker dere alle en god uke - og tusen takk til alle som titter innom min lille blogg:)

Brokkoli fra Italia.

Jeg kjenner at kreativiteten tar overhånd om dagen. Det eneste jeg har lyst til - hele tiden - er å lage mat. Jeg lengter etter å prøve nye oppskrifter, bli kjent med nye ingredienser, inviterer gjester og servere dem noe godt, lage mat som jeg vet at Joakim liker. Så i det siste har jeg prøvd litt nye ting: hjemmelaget sorbetis, amerikansk ostekake, syltetøy, forskjellige typer middager og tilbehør. Og det er så gøy!

Igår fikk jeg lyst på noe italiensk. Spagetti. Jeg fikk idéen til denne middagen som du ser på bildet - Spagetti i kremet pestosaus med brokkoli.

Den var utrolig lett å lage, og veldig smakfull. Og Joakim sa at den smakte sommerferie - det må da love godt! Jeg serverte den vegetariansk, men den hadde helt sikkert vært god med kylling eller scampi til også.

Og vet du hva? Det lukter sommer i lufta:-)

Tilbake til virkeligheten.

Noe av det som jeg har satt størst pris på denne feiren, har vært å ikke våkne alene hver morgen. Til vanlig står Joakim opp før kl.6 - og jeg kan forsikre deg om at det gjør ikke jeg. Jeg tror ikke hjernen min fungerer på slike tidspunkt. Og dersom den gjør det, er morgengrettenheten min et så stort faktum at jeg tror ikke at J. vil at jeg skal stå opp sammen med han i ukene. Så til vanlig sover jeg litt lenger enn J., og da kan du se for deg hvor koselig det har vært nå når han har hatt ferie de siste ukene. Vi har spist frokost sammen - i stillhet må jeg få legge til, (når du er morgengretten som meg kan det være lurt å holde munnen igjen før det har gått litt tid og du har våknet litt. Det takker Joakim meg for.) gått på kafé, truffet venner - og bare gjort livet.

Men i dag, mandagsmorgen 1.august, våknet jeg igjen alene. Ferien var brått over. Men det er litt fint også. Det er liksom en ny start. Jeg kjente at jeg gledet meg til dagene og ukene som ligger forann - og jeg gledet meg til å komme i gang! Dagen startet med en treningstime, så var det rett i jobbingen. Og siden ferien nå er slutt, ble det servert sunn suppe, servert med trøffelolje + rundstykker til middag. Sånn for å komme i gang, liksom.

Er du klar for å komme i gang? Det er jeg!
(Fortsett for oppskrift)