Love At First Brownie.

Jeg husker så godt mitt første møte med brownies. Den herlige sjokoladekaka som er litt sprø på toppen, men deilig og seig på innsiden. Det var sommeren da jeg var 9 år gammel. Jeg og min kjære farmor reiste for å besøke onkelen og tanten min på Sørlandet. Det var på denne togsturen at jeg - høyt og tydelig - spurte farmor: "Ka e egentlig sensuelle lepper, farmor?", og jeg ikke kunne forstår hvorfor hun litt flaut svarte meg at det kunne vi snakke om senere. Men det hadde ingenting med saken å gjøre. Tilbake til brownies: da vi var kommet oss til sørlandet, reiste vi for å besøke min onkels foreldre på hytta deres. De var så skjønne med sin bløte sørlandsdialekt og store smil. Vi nøt dagen med solskinn, spill og mye latter. Når det begynte å bli ettermiddag sa tanten min at hun skulle bake en sjokoladekake. "Digg", tenkte jeg. "Det frister", tenker du. Hun stod å bakte og bakte, og jeg følte at det tok en evighet. Men det var nok bare fordi jeg var så liten, og unormalt utålmodig. Det har ikke endret seg, forresten. Men da hun endelig fikk kaken inn i ovnen kom hun bort til meg. Så la jeg meg ned i fanget hennes og hun strøk meg over pannen. Så prata vi litt, og lo litt, og lagte noen grimaser. Og så fortalte hun meg hvorfor den kaken som stod i ovnen var så forskjellig fra andre sjokoladekaker. Jeg lukket øynene og gledet meg til kaken var klar. Når den kom ut av ovnen, og jeg var klar til å glefse i meg, sier hun at den må stå å hvile en stund før den kan spises. Tålmodigheten ble testet igjen. Men når jeg til slutt fikk lov til å spise den var den verdt hvert sekund med venting. Og jeg tenker på dette første møte med den annerledes sjokoladekaken hver gang jeg spiser brownies.

Glasuren fra disse muffinsene passer forresten perfekt til denne browniesen. Dobble oppskriften når du skal bruke den til denne kaken. 

Oppskrift på min brownies finner du under her:

Sophies Løksuppe.

Det er morsomt, syns jeg, at dess mer jeg har å gjøre, dess mer tenker jeg mat. Dess dårligere tid jeg har, dess mer får jeg lyst på noe skikkelig godt. Idag var en slik dag. Men jeg var fast bestemt for å ikke gi etter for presset - jeg skulle få unnagjort masse før jeg belønnet meg selv med en kort stund på kjøkkenet. Jeg startet dagen med forkost, noen forelesninger på skolen, en tur på kafé for å få unnagjort det verste som jeg grudde meg mest til (alt for mye gøy å finne på hjemme, vet du) og så kom jeg hjem. Jeg satt meg ved bordet foran macen min. Jeg begynte på oppgavene foran meg, men merket at blikket stadig ble dratt bort til kokeboka "Miss Dahl´s Voluptuous Delights"(Skrevet av modell Sophie Dahl, barnebarnet til Roald Dahl). Den er jo så fin og søt og inneholder så mye godt. Fokus! Tilbake til jobbing. Blikket vandret igjen. Full skjerpings, Caroline. Og jeg skjerpet meg - før jeg plutselig fant meg selv med boka mellom hendene, og selvkontrollen fraværende. Jeg så bilde av en deilig fransk løksuppe, og så megselv gå inn på kjøkkenet for å finne ingrediensene til den. Selvdisiplin er oppskrytt. Den skygger for kreativiteten.

Jeg gjorde litt om på oppskriften, og gjorde den til min egen. Tradisjonell fransk løksuppe spør jo egentlig etter brød på toppen, med ost over, men jeg valgte å heler ha landbrød med rosmarinolje ved siden. Og det er jeg glad for, for den ble helt fantastisk! Jeg anbefaler deg å prøve denne på en vindfull dag når regnet høljer ned. Da passer den perfekt! Fyldig, syrlig og varmende. Jeg er glad for at spontaniteten tok over - for det resulterte jo i et deilig måltid!

Oppskrift finner du her:

Bananbrød.

Jeg er egentlig ikke noe serlig frokostmennesker. Det vil si - jeg er ikke noe frokostmenneske rett etter jeg har våknet, og dersom vanlig brød er det eneste alternativet jeg har å velge i. Jeg klarer ikke skive til frokost. Uansett. Nå snakker jeg om hverdagslige, tidlige frokoster altså, ikke slike lange, late hlegefrokoster, for de er jo fantastiske. Rundstykker, knekkebrød, granola med yoghurt går dersom jeg får nok tid på meg - men det er en ting jeg ELSKER til frokost. Og det er bananbrød. Det er det absolutt beste jeg får til frokost. Fyldig, søtt, saftig, varmt bananbrød - med kun en smørklatt på: det er det beste jeg kan få servert i de tidlige timer. 

Jeg lærte å like bananbrød da jeg bodde i Sydney. Her var det vanlig å servere banana bread til morning tea´en. Jeg ble introdusert til herligheten av min gode venninne, Hannah, og vi spiste bananbrød nesten hver dag, på den lokale kaffebaren - sammen med en white chocolate mocha with raspberry. Ikke rartat jeg kom trillende tilbake til Norge et år senere.

Sist uke hadde jeg en banan igjen, som begynte å se litt trist ut. Jeg vurderte å kaste den ettersom den var for myk til at den er god å spise. Men så kom jeg plutselig på at jeg kunne bruke den til å lage bananbrød - til det hadde den perfekt konsistens. Så jeg bakte brødet, skar det i skiver, og frøs det. 

Så hver morgen den siste uken har jeg fått startet dagen med min ynnligsfrokost. Det er hverdagsluksus, det.

Oppskrift finner du under.

Hjemmelaget is.

For meg er det denne uken det braker løst. Jobben er i full sving, jeg starter på et nytt studium, og er midt i bryllupssynging sesongen. Jeg liker det. Jeg liker at ting skjer, og jeg liker å gjøre nye ting. Selv om jeg syns det er litt skummelt å ikke ha oversikten på hvordan halvåret forann ser ut, syns jeg at det er spennende med utfordringen - og jeg er klar for det livet måtte bringe! :)

De siste ukene har jeg blitt hektet på å lage hjemmelaget sorbet-is da jeg har hatt så mye bær og frukt å lage det av. De isene som er avbildet, er fersken og vannmelon (den gule) og rips og bringebær (den røde).  Og selv om været ikke vitner om sommer, gjør definitivt disse det!

Ønsker dere alle en god uke - og tusen takk til alle som titter innom min lille blogg:)

Brokkoli fra Italia.

Jeg kjenner at kreativiteten tar overhånd om dagen. Det eneste jeg har lyst til - hele tiden - er å lage mat. Jeg lengter etter å prøve nye oppskrifter, bli kjent med nye ingredienser, inviterer gjester og servere dem noe godt, lage mat som jeg vet at Joakim liker. Så i det siste har jeg prøvd litt nye ting: hjemmelaget sorbetis, amerikansk ostekake, syltetøy, forskjellige typer middager og tilbehør. Og det er så gøy!

Igår fikk jeg lyst på noe italiensk. Spagetti. Jeg fikk idéen til denne middagen som du ser på bildet - Spagetti i kremet pestosaus med brokkoli.

Den var utrolig lett å lage, og veldig smakfull. Og Joakim sa at den smakte sommerferie - det må da love godt! Jeg serverte den vegetariansk, men den hadde helt sikkert vært god med kylling eller scampi til også.

Og vet du hva? Det lukter sommer i lufta:-)

Tilbake til virkeligheten.

Noe av det som jeg har satt størst pris på denne feiren, har vært å ikke våkne alene hver morgen. Til vanlig står Joakim opp før kl.6 - og jeg kan forsikre deg om at det gjør ikke jeg. Jeg tror ikke hjernen min fungerer på slike tidspunkt. Og dersom den gjør det, er morgengrettenheten min et så stort faktum at jeg tror ikke at J. vil at jeg skal stå opp sammen med han i ukene. Så til vanlig sover jeg litt lenger enn J., og da kan du se for deg hvor koselig det har vært nå når han har hatt ferie de siste ukene. Vi har spist frokost sammen - i stillhet må jeg få legge til, (når du er morgengretten som meg kan det være lurt å holde munnen igjen før det har gått litt tid og du har våknet litt. Det takker Joakim meg for.) gått på kafé, truffet venner - og bare gjort livet.

Men i dag, mandagsmorgen 1.august, våknet jeg igjen alene. Ferien var brått over. Men det er litt fint også. Det er liksom en ny start. Jeg kjente at jeg gledet meg til dagene og ukene som ligger forann - og jeg gledet meg til å komme i gang! Dagen startet med en treningstime, så var det rett i jobbingen. Og siden ferien nå er slutt, ble det servert sunn suppe, servert med trøffelolje + rundstykker til middag. Sånn for å komme i gang, liksom.

Er du klar for å komme i gang? Det er jeg!
(Fortsett for oppskrift)

{Travels} French It Up.

10.juli, kl.9.35 var endelig duket for at Frankrike-eventyret vårt - votre tour de France - skulle begynne. Dette hadde jeg, Joakim og våre venner Steffen og Silje, sett frem til med stor begeistring siden billettene ble bestillt i februar. Jeg gledet meg sånn til lukten av en ny by, følelsen av å vandre gjennom små smug, være omringet av gamle bygninger, smake ny mat, snakke fransk og lære om historie og kultur. Vi leide bil og kjørte gjennom store deler av landet. Litt av eventyret vårt vil jeg dele med dere nå - gjennom litt for mange bilder og litt for mange ord. Men sånn er det, jeg klarer aldri å holde min begeistring for meg selv.

Vi landet søndagskveld i Paris, og skulle etter planen kjøre videre til Bordeaux neste morgen. Men da jeg og Silje fikk prata litt, kom vi frem til at en dag i Disneyland fristet veldig mye mer enn en dag i bilen. Så da ble det sånn. Vi hadde en hel dag med magi, berg-og-dal-baner, is, og morsomheter i Disneyland før vi tok bilen fatt og kjørte de 8 timene mot Bordeaux i kveldingen. Og det var 100 prosent verdt det. Kan noe egentlig måle seg med Disneyland?

Bordeaux had me at hello. Dette var en by som tok meg fullstendig med storm, da jeg hadde absolutt ingen tanker om hvordan denne byen var. Vi kjørte inn i byen sent om kvelden, følgte GPSen inn i en rekke enveiskjørte gater, til vi nådde - det som viste seg å være - et utrolig søtt hotell i en liten gate. Da vi stod opp dagen etter - og kikket ut over balkongen vår - ble vi introdusert til en sjarmerende by, hvor mennesker gikk med en baguette og en avis under armen, noen ropte fra et vindu til en nabo i et annet vindu, andre syklet rolig med en handlepose i korgen, mange satt på kaféer og drakk sin morgen-espresso rett rundt hotellet vårt - and I fell in love with the city. 

Parkene var nydelige, operahuset storslått, maten og drikken av en annen verden, tempoet rolig, turistene få, stranden var deilig, vinslottene mange og imponerende, landskapet vakkert, og menneskene nydelige. Jeg var fullstendig fortryllet.

Etterhvert bar turen videre til rivieraen. Byer vi besøkte her var Antibes - hvor vi også bodde - Nice, Cannes og Grasse (som er en by oppe i fjellene hvor verdens parfymeproduksjon startet på 1700-tallet. Her besøkte vi en gammel parfymefabrikk - Fragonard fra 1800-tallet.).

Rivieraen var spesiell på sin egen måte - med overfylte strender, Longchamp-vesker på hver en arm, koselige gamlebyer, hoteller som vitnet om en storhetstid på 1950-tallet med Birgitte Bardot i sentrum av oppmerksomheten, yachter i hopetall og promenader som yldret av liv.

Her fikk vi mulighet til å slappe litt av på stranden, og samtidig oppdage flere nye byer.

Videre gikk turen mot sentral-Frankrike, og vi skulle bruke de siste dagene av eventyret i Lyon og Paris. Lyon var en by som overrasket med en nydelig elve-promenade, koselige butikker og FANTASTISK mat. Byen er kjent som gastronomisk hovedstad i Frankrike - og det kunne merkes. Når du kom til "mat-distriktet" i byen, var det kun restauranter i hele området. Vi var litt slitne når vi kom til Lyon, så da var det deilig å bare kunne spise god mat og slappe av i herlig hotellrom i 35.etage - med utsikt over byen.

Og Paris? Paris har en helt egen stemning. Byen var dekket av regn, sølepytter og en deilig, rolig stemning. Av gårde gikk jeg og Joakim, hånd i hånd under sort paraply. Vi kikka på bygningene, menneskene og hverandre. Spiste lunsj på deilige restauranter og gikk oss vill i smale gater. Det kunne virkelig ikke blitt bedre.

Ferien har vært fantastisk på alle måter - maten, byene - og våre fantastiske reisevenner - Silje og Steffen. De gjorde turen for oss. 

Vi sitter igjen med fantastiske minner, og så er det deilig å være hjemme igjen:-)

Klem, Caroline.