{Travels} Colour, Kafé og Kensington.

Sist helg var jeg i London. Selv om jeg har vært der mange ganger før, synes jeg alltid at det er spennende og gøy å komme tilbake til denne vakre byen. Jeg elsker hvordan været alltid overrasker deg, at det lukter mat hvorhen du går, at det alltid er noe nytt å oppdage og at mulighetene er endeløse. Å reise til London er alltid et høydepunkt - og denne turen var ikke noe unntak. Jeg var så heldig at jeg fikk reise med min gode venninne, Ingebjørg - og vi hadde noe deilige dager vi to. Onsdag og torsdag hadde vi ikke noe vi skulle rekke, så vi gikk fra kafé til kafé, kikket litt i butikker, snakket om livet og lo mye. Det var deilig. Vi lå på en fint hotell i Kensington. Jeg liker Kensington, og det gjør Ingebjørg også. Så vi var mye i Kensington - og det vil jeg gjerne dele med deg. Pluss litt annet også. Dere vet hvordan jeg er - random. So stay with me!

En av mine favoritt spisesteder i London er Le Pain Quotidien, south Kensington, og deres "Smoked Chicken Salad" er yndlingsen fra menyen. Her spiste vi 2 ganger, den ene sammen med 3 andre venninner som vi møtte til lunsj. Jeg elsker lange lunsjer. Lunsj er et så koselig måltid, som liksom får deg til å stoppe litt opp midt i en travel hverdag, og sette pris på de rundt deg, og deilig mat.

På torsdagen fant Ingebjørg og jeg ut at vi måtte komme oss litt til en annen del av London. Så vi satte kursen mot London Bridge. På veien stoppet vi opp for å stikke innom Westminister Abbey og kjenne på stemnigen etter the royal wedding. Vibbene var gode, men tålmodigheten var ikke. Så vi skyntet oss videre. På vei mot tuben stoppet vi innom butikken "The Parliamentary Book Shop". Den fanget vår oppmerksomhet, og begge to gikk ut igjen med boken "Speaches that changed the world" under armen. Og vi var så fornøyd. 

Vi gikk av tuben på "London Bridge" på jakt etter Borough Market. Og til slutt fant vi det. Og jeg var i mat-himmelen. Og Ingebjørg måtte snakke med seg selv fordi jeg ikke hørte etter. Og jeg brydde meg ikke en gang. Her var ALLE slag av fantastisk mat - og jeg drømte meg bort til å bo i London, bare slik at jeg kunne kjøpt kjøtt og fisk her. I øyeblikket var jeg utrolig lykkelig. Grønnsaker, oliven, fisk, brownies, marengs, oljer, juice - ALT du kan tenke deg er her. Og det lukter fantastisk. Jeg kjøpte "chips" her, av en veldig koselig mann. De beste jeg har smakt. Lykkeruset fortsatte.

Vel tilbake i Kensington var det påtide med et besøk til Hummingbird Bakery hvor de selger fantastiske muffins, brownies, cheesecakes og whoppie pies. Ah, bliss. Jeg hadde en sjokolademuffins med kremostglasur, og Ingebjørg hadde en gulrotmuffins. Og vi koste oss. Veldig. Som du sikkert kan forstå.

Men grunnen til at vi i det hele tatt reiste til London akkurat denne helgen, var for å være med på fantastiske Colour Conference på Wembley Arena. Den varte fra torsdagskveld til lørdagskveld - og var verdt hele turen og alle pengene. Vi reiste hjem forvandlet. Konferansen var spekket med utrolige talere, nydelig lovsang, kreative, gjennomførte innslag - absolutt vakkert på alle måter - og med en hensikt. Det er fantastisk å være omringet av 4000 kvinner som bestemmer seg for å leve for noe større enn seg selv, og for å gjøre verden til et bedre sted. Jeg føler meg heldig som fåt være en del av det.

Til slutt vil jeg bare fortelle dere kort om det søte franske bakeriet vi spiste frokost på hver morgen - Paul´s. Her nøt vi deilige frokostbrød med mozzerella, tomat og basilikum, svart kaffe, st.Pellegrinos, pain og chocolat og andre deilige franske nytelser. Kan dagen starte bedre? Ikke når det i tillegg er sammen med verdens beste venninne. Det var lykke på så mange nivåer. Og Paul´s? Der skal jeg tilbake. Jeg kan vel nesten kalle meg selv stamkunde.

Noen dager borte er godt for sjelen. Særlig når det er i London, med fantastiske venninner, mye bra påfyll, herlig mat, og til og med litt shopping. 

Håper du har hatt noen nydelige maidager så langt! 

Takk for at du stakk innom:)

- Caroline.